Samoa - now with photos!

Vi har 5 dager i Samoa og rapport kommer etterhvert. Her er link til Le Vasa Resort, som vi skal bo paa de siste 3 nettene:

http://www.levasaresort.com/

Vi hadde 5 herlige dager i Samoa. Etter 10 land og 5 mnd paa reisefot fant vi endelig paradis! Samoa (tidligere Vest-Samoa) ligger rett ved dato-linja, og dermed fikk vi oppleve to x 3. april! Vi landet ved hovedstaden Apia ved midnatt og fikk en ring med gule liljer rundt halsen, skikkelig Stillehavsoey-ankomst! Pluss 30 grader og vanvittig klamt!

Samoa bestaar av 2 hovedoeyer, Upolo´og Savaii´, vi bodde paa foestnevnte. Samoa er et veldig tradisjonelt land der livet stort sett dreier seg om familien, landsbyen, religion og i det hele tatt aa forsoeke aa gjoere saa lite som mulig...Det gaar nesten ikke an aa leve mer avslappet enn de gjoer det paa Samoa. Med denne varmen kan jeg ikke klandre de! Innbyggerne som har noen som helst slags ambisjoner flytter til New Zealand, USA eller Australia. P.g.a. at Samoa ikke er noen stor eksportoer eller produsent av noe som helst (bortsett fra rugby-spillere), saa er det meste svin-dyrt for lokalbefolkningen, ettersom alt maa inporteres. F.eks. er stroemprisene like hoeye her som i USA, og det i et land som er regnet som meget fattig. Over 40,000 av landets 177,000 innbyggere emigrerte til New Zealand i 2005, og mange av de tar med seg familiene sine eller sender penger hjem til de. Tror mange av de bruker pengene paa nye biler, for de var det mange av (ingen motorsykler, merkelig nok) og i alle fall ikke paa husene sine, for de var av en enkel standard. Samoa nekter aa modernisere seg selv (byraakratiet er for stort og initiativene for faa), saa de faar masse noedhjelp fra EU og New Zealand som blir brukt til aa bygge nye kirker (det er rene palassene, og 1000 ganger finere enn et normalt bolighus) og veier. ALLE gaar i kirken paa soendag, og det er skikkelig gospel-stemning. Hver landsby ledes av en "hoevding" og gamle tradisjoner blir tatt godt vare paa. Hver kveld kl. 18:30 er det kveldsboenn, og da maa alle stoppe det de driver med, og turistene blir bedt om aa holde seg innendoers. Det blir regnet som uhoeflig aa kysse eller holde hender offentlig, og det er mange leveregler som blir viderefoert fra generasjon til generasjon.

Oeya Upolo´som vi bodde paa er ei typisk paradisoey med fjell og regnskog i innlandet, og palmer og strender langs kysten. Samoa har enda ikke solgt sjela si til turisme, og landets spesielle og interessante kultur kombinert med vakker natur gjoer Samoa til et superinteressant land aa reise til, synes vi. Vi saa kanskje 25 andre turister paa oeya mens vi var der (mye p.g.a. at det er slutten paa regnsesongen der naa) og hadde en veldig "autentisk" opplevelse av landet.

Foerste opplevelse svarte til forventningene - vi hadde lest om alle loes-hundene som loeper midt i veien til enhver tid, og vi saa sikkert 50-60 stk paa veien fra flyplassen og inn til hovedstaden Apia, der vi skulle bo i 2 netter. Et under at ingen av de ble paakjoert...vi oppdaget ogsaa at Samoa ikke har noen trafikkskilt, men det er visst en uskreven regel om en fartsgrense paa 40 km/t i landsbyene og 58 km/t utenfor. Siden nesten hele hovedveien som foelger kysten rundt oeya er full av landsbyer, og det er flust med folk, hunder og griser i veien, saa kommer man seg ikke saa veldig fort fram...og det er akkurat slik det skal vaere paa Samoa, alt til sin tid, d.v.s. "Samoa-Time".

Vi bodde paa et koselig men enkelt hotell de 2 foerste nettene, med herlig utsikt over Stillehavet gjennom hoeye, flotte palmetraer. Foerste dagen gikk vi rundt i Apia (som er en knoettliten by og som ikke har saa mye aa by paa) og smilte fra oere til oere, for vi synes det var saa utrolig flott aa endelig vaere paa en Stillehavsoey! Selv om vi var paa flotte oeyer i Vietnam, Thailand, Malaysia og Australia, saa var Samoa noe for seg selv. Helt uberoert og uten turister blir opplevelsen en helt annen, i en veldig positiv retning. Rory ble lurt til aa kjoepe en sarong (lokalt kalt lava-lava, og som brukes til hverdags og fest baade av skolebarn, menn og kvinner) av en lokal selger paa gata. Han har enda ikke brukt den og naa er den sendt hjem fra Los Angeles! For en skam!

Den beste kulturelle opplevelsen man kan ha paa Samoa, foruten aa gaa i kirken paa soendag, er aa ta en lokal buss. Det er en haug med fargerike busser paa oeya, men noen fast tidsrute finnes ikke. Den andre dagen vaar paa Samoa ville vi gjerne bruke til aa utforske litt av oeya, men fant ut at aa ta lokalbuss, det kunne bli vanskelig. Man kan nemlig ikke stole paa at en buss dukker opp etter kl. 14:00 paa ettermiddagen! Som sagt, dette er Samoa-time! Ta av deg klokka og la dagene flyte avgaarde :o) Vi leide bil og kjoerte til andre siden av oeya, forbi mange landsbyer, flott innlands- og kystlandskap, og en haug med innbyggere som ikke saa ut til aa gjoere noe som helst...arbeidsloesheten er HOEY...Etter litt over 1 times kjoering kom vi fram til den flotteste stranda jeg noensinne har sett, Lalomolo Beach. Kritthvit strand med flotte palmetraer og turkis vann, og kun 4-5 turister! Helt nydelig, her kunne vi ha vaert i flere dager, men vi maatte kjoere tilbake til Apia og ta taxi til Le Vasa Resort, der vi skulle tilbringe de siste 3 dagene vaare paa Samoa. Paa veien tilbake kom en taxi mot oss i feil kjoerefelt og saa oss ikke foer i siste sekund, da sjoefoeren klarte aa svinge unna bilen vaar, som Rory allerede hadde kjoert saa langt ut i veikanten som det gikk an...skremmende, naer-doeden-opplevelse, men det gikk bra! Det er ikke saa mange biler paa veien paa soersiden av oeya, og de lokale tilbringer mesteparten av tiden i bilen paa feil side av veien...

Vaart opphold paa Le Vasa Resort ble helt knall. Vi hadde valgt aa bo paa et fint resort i 3 netter, det er jo ikke hver dag man faar nyte et Stillehavs-paradis! Det valget angret vi ikke paa, det er det fineste stedet vi har bodd paa i loepet av hele turen vaar, og vi noet hvert oeyeblikk i paradis! Resortet er ganske lite, med kun 12-15 villaer som er bygget i tradisjonell Samoa-stil. Vaar Fale (villa) laa helt i vannkanten og var omringet av en vakker hage, hengekoeye, palmetraer, og med utsikt over Stillehavet og en flott lagune med strand. Stedet var perfekt, og vi visste det! Har aldri foelt meg mer komfortabel hjemmefra enn det jeg var her, og vi kunne godt ha vaert her i 2 uker for min del. Vaeret var litt skiftende mens vi var der, men vi hadde litt sol og regn hver dag. Heldigvis var det varmt, saa helt ok at sola ikke var framme hele tida. Det var kun 6 andre gjester paa resortet naar vi var der, og det var nesten for stille...men veldig avslappende atmosfaere. Restauranten der har en kjempeflink amerikansk kokk som har vunnet mange priser i USA for sin matlaging, og vi noet den gode maten. Foerste kvelden var det en annen kokk som var paa jobb, og han og servitoeren var av det uvitende slaget. Servitoeren mumlet noe om vi ville ha dessert, og vi spurte om de hadde en dessertmeny for kvelden. Da fikk vi til svar at det var det ikke, og han hadde heller ingen forslag til dessert selv etter aa ha snakket med den lokale kokken! Nei vel, ingen dessert paa oss da :o)

Den ene dagen tok vi en sykkeltur gjennom noen av landsbyene i naerheten av resortet, og det var en super opplevelse. Alle vi syklet forbi ropte og vinket til oss, og det var tydelig at de ikke har sett altfor mange turister foer. Paa loerdagskvelden var det tradisjonelt Fia-Fia show med lokalt danseshow, og vi fikk et lite innblikk i Samoas spennende kultur. Paa soendagen var Rory paa dykketur mens jeg koste meg med utsikten fra villaen, og paa mandagen, den siste dagen vaar i Samoa, hadde Rory booket oss paa en privat baattur med snorkling, privat lunsj paa en bitteliten oey og solnedgangs-cruise. Det var en flott dag, og den ble enda bedre da Rory fridde under lunsjen vaar paa den private oeya. Jeg sa ja og fikk ring paa fingeren, saa naa er vi lykkelig forlovet!

Det var vemodig aa forlate Samoa etter 5 herlige dager, men vi maatte videre til Los Angeles. Vaar opplevelse av Samoa var utrolig positiv og om dere noen gang faar mulighet til aa besoeke en Stillehavsoey, saa anbefaler vi Samoa paa det varmeste!

________________________

Samoa is fabulous, plain and simple! It lies about 4 hrs north east of New Zealand. It consists of 2 large islands, Upolu and Savaii, with several smaller ones in between. We stayed in Upolu which is home to the capital Apia. Flying from NZ we crossed over the international date line and went from 23.00 on a wednesday to 23.00 on a tuesday. We gained a day. Nice bonus.

While Oz and NZ are undoubtedly fabulous we missed the unknown quality and unpredictability that is the developing world. Not knowing what will happen or more importantly what will go wrong makes traveling much more interesting. I know poor us!

We arrived to overwhelming heat and humidity. It took a few mins to get used to it. We both smiled to each other knowing we felt the excitement we hadn't felt since leaving south east Asia. We were presented with yellow flower necklaces by our driver and driven to our hotel.

As expected, driving in Samoa is an experience. The speed limits are 40km in the villages and 57km outside. This of course is ignored, as it seems is the law for driving on the right side of the road. Shortest route seems to be the rule. We were informed after that there is in fact no speed limit as it was never put in any law! Why am i not surprised! Samoans take life as seriously as you would expect any islander to. Sloooooow.

There is one main road circling the island with a road up through the middle as well. The road travels through village after village, with rabid looking dogs lying on the sides (they're rather more active and dangerous at night). Its a real tropical paradise with palm trees and beaches and ocean views almost wherever you are on the island.

We had 5 days here and our first day was spent roaming around Apia. The 1st course of action was to buy a hawaiian shirt to blend in with the locals. when in Rome and all that. The uglier, brighter, louder the better. I found a beauty with blue skies, white clouds, yellow dolphins, sailboats and of course palm trees. It ticked all the boxes! Stine was dubious but conceded it will compliment my dragon pants from Thailand very well! Apia certainly dosen't look like any view of a pacific island town. Basically it was unattractive but had a significant enough charm about it at the same time.

We went snorkeling in the excellent marine reserve in the afternoon, full of coral and brightly coloured fish. We just making it back in time before the first tropical downpour of the day started. We rented a car next morning to see the south and west parts of the island. The bus service is at best untrustworthy with infrequent service and an apparent indignant attitude to operating at all after 2 in the afternoon. So a car was the only way to see the island. We set off for what is apparently the most beautiful part of the island, the south west tip. It took 1.5 hrs and we weren't disappointed.

The most beautiful beaches of white sand, turquoise water and palm trees are dotted along this part of the island. Even after all the beaches we've seen we could appreciate this. We chose one and relaxed for the afternoon.

You know you've entered the realm of the underdeveloped world by the number of near death experiences you have in one 24 hr period! We had our closest shave of the whole trip on the way back to return the car. We met a taxi on the brow of a hill, fully on our side of the road and clearly not paying any attention to the small matter of what was in front of him. We continued heading at each other for about 5 secs, stunned that he hadn't noticed us. At about 10m away it was looking ominous and we were digging up grass at the side of the road to avoid him. Just as i was going to ditch the car, he looked up, noticed us and nonchulantly manouvered his car to his side of the road and presumably went back to sleep. I hope we didn't unduly inconvenience him....

We changed accommodation that evening, moving from our budget hostel to one of the islands 2 resorts on the west coast of the island. We got a fale (chalet) right on the coast overlooking the ocean. It had spectacular views across to the other islands. It really was paradise! The resort was beautiful and not so big with about 20 fale's. We were basically the only guests as well, which was pretty cool but a little unnerving as well as we had the whole resort to ourselves. Meals were a bit, well quiet. The staff though were really friendly and intertested in us.

We spent our 1st full day relaxing by the pool and cycling for a while in the afternoon. The road was full of life with people walking on the roads or waiting for buses that probably would never turn up. They didn't look overly perturbed! The shore was full of kids playing and men fishing. Everybody had hellos and goodbyes for us. There were 4 new guests for dinner that night and we were treated to local dancing and singing. The food was fabulous, courtesy of a new chef who had worked in one of the top Boston restaurants and got sick of the rat race. Can't say i blame him.

Next morning was spent diving on the reef offshore. It wasn't as spectacular as Thailand or Oz but visibility was superb and we saw some reef sharks and turtles. Spent the rest of the day lying by the pool.

Next day was unfortunately our last day. We booked a trip with the resort which included a cruise, snorkeling, lunch on a deserted island and a sunset cruise. Snorkeling wasn't great as most of the coral was dead so very few fish. We got dropped off at our island with our cooler box and found a small beach around the side. We had lunch with white wine. It was perfect. It was at this time I proposed to Stine as well. She relented eventually! We almost left it too late to get back to the boat as the tide had come in and the water was quite high. We got back to the boat quite a bit wetter than we had left it! Then we had an excellent sunset cruise in the middle of the pacific ocean to cap a great day. Just me, Stine and errr the captain Ian...

We were dropped off to the airport that night to get our 01.45 flight to Los Angeles. Its the first airport I've ever seen with an outdoor check in area! We had noticed that the staff at the resort had been a little subdued during our stay. We found out that the owner had died, while back home in the US on the first night of our stay. His wife was on our flight back to arrange the funeral. Stine had booked the resort with him only a few weeks previous. Sad.

Like I said we were devastated to be leaving. As with everywhere we've been we could have done with a few more days, but here the desire was greatest. Its an absolutely fabulous destination and is not in any way touristy. They have preserved their identity and local customs and haven't in any way sold out to tourism. Its so relaxing and picturesque and the weather was fabulous during our entire stay, apart from the odd thunderstorm. We got an email from our first accomodation offering us 10% off our next stay with them! Maybe in 20 years I'l cash it in!

Pics to come!