Nicaragua

Hallo igjen! Da jeg forlot soer Amerika var jeg nesten litt deprimert aa tenkte at ingenting kunne toppe hva jeg jeg hadde opplevd der. Det foerste moetet med mellom Amerika, San Jose i Costa Rica, som er en lite tiltalende by, forsterket inntrykket. Neste stopp ble Managua i Sandanistaenes land, hvor alle bekjymringer maatte vike for nye inntrykk. Managua er en vakker koloniby med koselige gater hvor husene er malt i tilfeldige sprakende farger, noe som sammen med de mange kirkene skaper en varm atmosfaere. 7 min med bil utenfor byen ligger et stort vulkankrater fullt med lunket klart vann hvor vi librakte en avslappende dag. Noe forsinket av en busstreik  bar det videre til Leon, en tilsvarende by ved stillehavskysten. Langs en lang vegg i sentrum fant vi et imponerende maleri, som vi forsoekte aa forstaa uten serlig hell. Da vi gikk forbi neste dag, svingte vi innom igjen, denne gangen ble vi skysset gjennom maleriet av en koselig kar som fortalte oss at det lange bildet var historien til Nicaragua. Mannen hadde printet opp ekstra bilder og historie som vi slukte med stor appetitt siden spoersmaalene allerede hadde reist seg dagen foer. I tilegg til aa vere et imponerende kunstverk, hadde maleriet ogsaa skapt en levevei for en fattig mann. Etter to dager i Leon kjoepte jeg flybilletter til Corn Island i karibien paa andre siden av landet. Siste etappen til de to ikke turistifiserte oeyene ble tilbakelagt i et fly med fem passasjerer. Her ute ble alt straks anderledes. De fleste var foedt aa hadde levd hele livet sitt paa de smaa oeyene, med ca 5000 inbyggere som stammet fra en blanding av folk fra fastland, stammer fra naerliggende oeyer, pirater og slaver som pratet fire forskjellige spraak, deriblant karibienengelsk. "Jaa mann". Her kan en glemme alt en har lert hjemme. En konstant herlig varm bris blaaste over oeyene som er veldig bra for snorkling og dykking. Mange har en frykt, noe de er redde for aa ikke har serlig lust aa utsette seg selv for, f.eks hoeyder, slanger, fart, moerket osv. Min er aa vere under vann, paa djupna eller langt fra land. Paa Corn Islands oevde jeg meg paa aa ikke vere redd. Under foerste snorkleturen sammen med en amerikansk lege og en guide, dro vi foerst ca 300 meter fra land. De to andre hoppet straks uti vannet aa jeg ble staaende alene i baaten aa tenke meg om noen minutter foer jeg turde aa hoppe uti selv om det bare var 3 - 5 meter dypt. Etter 3 minutter var fasinasjonen av livet under vann stoerre en frykten og etter en time var jeg nesten ikke redd lenger. Den foerste skikkelige snoerkleturen  ble ogsaa veldig opplevelserik. Vi saag: Rester fra et 400 aar gammelt piratskip, rester av et ca 100 aar  gammelt dampskip, skater, rokker, barracuda, hai (nurseshark)?, korallrev (ikke minst lyden av korallrev) en liten blaa fisk som, naar solen skinte paa den, saa ut som om den hadde lysende stener paa seg var kansje den peneste og masse andre fisker. Naar jeg naa er ferdig med aa oeve meg paa aa ikke vere redd under vann skal jeg dra til oeya Utilla i Honduras aa ta dykkersertifikatet der. Bussen drar om tre timer. Sankkes!

Lars Kristian